torsdag 27. juni 2013


Tid for asfalt!

Vogna var i godt driv på vei mot innlandet da det ble stopp. ROUTE BARRÈE stod det, og skilt som viste retningen for omkjøring. Teamet har språkkunnskaper nok til å skjønne at det betyr at veien er stengt, og at det er omkjøring.  Ved skiltene står det noen arbeidere og ser uinteressert ut. Noe mindre viktig enn en bobil kan de nok ikke tenke seg? Omkjøringsveien gikk rett nordover, ut på landet. Trange veier med svinger og bakker, kilometer etter kilometer. Ingen nye skilt som viste vei. Tom-tommen sa: Snu! Etter mange kilometer kom Tom-tommen med et nytt forslag, som vi fulgte. Etter en stund var det stopp. ROUTE BARRÈE. Ikke et eneste forslag til omkjøring. Vi må snu og kjøre til vi får nytt skilt mente kartleseren. Det er jo ikke noe skilt! Vi kommer til å kjøre til sjøs i Normandie, svarte sjåføren iltert! Så inn i landet igjen. Denne gangen inn på tunet til en bondegård. En liten illsint hund sprang rundt som en propell, og bjeffet noe forferdelig! Det var trangt og vanskelig å snu. En lettere frustrert sjåfør sveivet ned vinduet og ropte ut: Flytt deg ellers kjører jeg over deg! Bikkja kunne tydeligvis ikke norsk og fortsatte.
I en av de trangeste svingene kom det en trailer i mot. Han måtte låne litt av yttersvingen, og var konsentrert i blikket da han møtte oss. Sneipen gikk fram og tilbake i munnviken hans. Etter en ny lang runde nordover i beitelandet dukket hovedveien opp igjen, denne gangen på rette siden av skiltene. En veiarbeider stod med et rødt flagg for å vise vei.
Fyret på Cap Frèhel, Bretagne
 Vi forlater den flotte kysten til fordel for litt mer varme i innlandet
 Vendòme ligger ved elva Loir

 Nytt kjede på sykkelen til Marianne. Det gamle var helt nedslitt
 Her er vi nå
 
 Fotoutstilling
Byporten til Vendòme
Hilsen Marianne og Bjørn

tirsdag 25. juni 2013


Blomstrende heier og blågrønt hav

Vi vet ikke helt hva vi forventet oss når vi reiste ut til kysten av Bretagne. Vi var forberedt på regn, gråvær og vind. Hadde kanskje en formening om fuktig landskap og sølete strender?

Det er ikke varmt, men været klarnet opp mer og mer ettersom vi nærmet oss kysten. Terrenget utenfor bebyggelsen er åpent med klipper og store sandstrender. Oppe i bakkene er det blomstrende heier uten trær. Furuskogen begynner noen hundre meter innenfor stranda. Kystlinja er sterkt påvirket av stor tidevannsforskjell. Ved lavvann er strendene breie og med helt jevn og finkornet sand. Det er hardt og blir nesten ikke spor når man går. Det er påfallende rent, og fritt for drivgods og søppel. Vannet er klart og blågrønt.

Det mangler bare litt på temperaturen i lufta og i vannet!

Vi er ved Erquy, en liten fiskelandsby ut mot den Engelske kanal. Vi gikk langs kysten i dag, og her er noen inntrykk fra turen.

 Blåskjell venter på høyvann
 Stranda er jevn og hard








 
 

Selv innenfor moloen er bunnen hard
 
 
Hilsen Marianne og Bjørn
 

søndag 23. juni 2013


St Hans-feiring på Bretagnsk vis

Det henger plakater rundt omkring med oppslag om musikk og dans 22 juni. Vi spurte oss litt for, joda, og det blir fyrverkeri kl. 23 hvis været tillater det. Det var nok ikke skogbrannfaren hun tenkte på!

Dette måtte vi få med oss! Vi gjorde oss klare og gikk til byen, men der var det ingenting. Alt var som før. På turistkontoret kunne de fortelle om et lokalt arrangement som kunne passe til beskrivelsen vår. Det var 3km. lenger nede ved elva. Vi skjønte at vi var på rett vei da vi møtte folk på vei hjem. Vi skjønte også at det hadde vart en stund. Ikke alle gikk for egen maskin.

Nede ved elva var det trekkspill, sang og dans. Det ble servert vin og dampede muslinger i høyt tempo, men det var en veldig lokal midtsommerfeiring, så vi gikk videre etter en kort stund.

 

Ved St Malo er det over 10m. tidevannsforskjell, noen ganger over 12. Vi syklet fra Dinan og ut til kysten, for å se på det spennende skiftet mellom flo og fjære.


Regnvær og sølete sykkelvei
 Ringmuren i St Malo ved lavvann
Det er laget et svømmebasseng på stranda

 På bunnen utenfor St Malo
 På veien ut til en øy, hvor det ble redningsaksjon litt senere på dagen

Stokker skal beskytte bymuren mot bølgene
 Dette er havbunn om noen timer
 
Det går en alarm på øya når tidevannet kommer inn
De siste kommer seg over, men ikke helt tørre!
 To rakk det ikke, og måtte hentes av politi og redningsmannskaper
Bassenget får nytt vann


Ved ringmuren etter at vannet har kommet inn
 
Hilsen Marianne og Bjørn

fredag 21. juni 2013


Le Mont-St-Michel er et av de store turistmålene i Frankrike.
Det er ca. 3 millioner besøkende hvert år. Vi la oss til på en aire 3 km. fra, og hadde sykkel og gangvei helt ut. Det pågår en stor omlegging av trafikken her nå. En stor parkeringsplass ute ved klosteret er fjernet, og det skal bli ny bru ut. Fyllingen graves vekk og klosteret skal bli på en øy igjen. Inne på land er det laget en ny kjempestor parkeringsplass med bussforbindelse ut.

Ved foten av klosteret ligger det en liten bygate som består av restauranter, suvenirbutikker og er ganske tettpakket med folk. Over alle trappene ligger klosteret, som er stort og flott! Mange kapeller, hager, terrasser og store saler. Det er høyt opp, og mange faller fra på veien, så klosteret er egentlig ganske romslig.

Inne i en lang fjord, en snau time fra Mont-St-Michel ligger Dinan. Vi har slått oss til like ved vannet litt nord for byen. Campingplassen ligger i en skråning og er dominert av engelske godt voksne gjester. Noen av dem burde kanskje valgt en plass med noe mindre høydeforskjell?

Marianne har sjekket stedets vaskemaskiner. Hun begynner å bli spesialist på variert teknikk og franske vaskegloser. Det er ikke alltid hun er like fornøyd, men det blir gjerne bra.
 Mot Mont-St-Michel
 Mye folk i gata

 Nonner i klosteret
 En av klosterhagene

 
Utsikt
Kveld og lav vannstand
 Innerst i fjorden ligger byen
 Kouign Amann, er en Bretagnsk spesialitet. Den var god og mektig, og vi gikk på den i flere timer
Oppskriften skal vist være enkel. Mye smør og sukker!
Direkte oversatt, betyr navnet: brød og smør.
Bygate i Dinan
 Ringmuren
 
Hilsen fra oss i Bretagne