Vått på rivieraen og bobler i glasset

Det regner i dag, men ikke mer enn at vi gikk opp til Biot. Gamle Biot ligger på en høyde med smale gater og trapper. Ved foten av byen ligger grassblåseriene tett og kjennetegnes av at de har små bobler i glasset. Vi trang sårt et par vinglass da de eneste vi har er av plast. Dermed var jakten i gang. Trange smug ble saumfart omhyggelig og systematisk, bare avbrutt av en offentlig delegasjon som avduket et monument.

Vi endte opp med to fine håndblåste glass med matchende duk i provencialske farger. Vi er klare, og sola kan komme tilbake.

 Marianne leser på senga

 Biot

 Bakgate i Biot

 

Presten går hjem

 

 

 

 

Italieneren så på oss med stivt blikk

 Han hadde sveivet ned vinduet og armen stakk ut og fingeren pekte rett opp. Som for å forklare oss det vi allerede hadde skjønt. Jernbaneundergangen var betydelig lavere enn bobilen hans, og en rask unnamanøver  var årsaken til at har stod i fotgjengerfeltet over midtrabatten. Vi la fra oss syklene og begynte å skyve. Det gvein i dekker og det ble røyk og svarte striper i de hvite feltene. Til slutt kom bakhjulene opp på midtrabatten og han kunne kjøre tilbake. Vi smilte litt forsiktig, for i bakhodet ligger en tanke om at neste gang er det kanskje oss.

Regnværshilsen fra oss