Bindingsverk, vinmarker og storker

Gatene i Eguisheim, Alsace

 

 

 

 

 

 

 

 

Bøndene kjører opp og ned mellom vinstokkene med smale traktorer og merkelige redskaper. Storkene holder på med sine ritualer. Det blir vin og barn i år også!

 

 

Fra Egusheim til bondelandet vest for Grenoble



Tom-Tom`n spurte om vi ville kjøre bomveier? Vi takket høflig nei. Dermed fikk vi den korteste veien uten betaling. Ikke den raskeste.....

Men bevares det var pent, nesten som i en melkesjokolade-reklame. Irrgrønt grass og kuer i bakkene. Men med Sveits til venstre, og Grenoble i baugen ble det kanskje litt mye.

 

Det begynte fint, så ble veien smalere. Marianne sluttet å lese og jeg begynte å gire. Som båtfolk vil vi kalle det ekkel sjø. Det ble etterhvert mange dumper, hull og plutselige svinger. Bestikket byttet innbyrdes plass i skuffen og camemberten rullet i midtgangen.

Vi hadde sett oss ut en bondecamping, camping a la ferme. Vi fant den! Innimellom trange passager mellom gamle hus. Det var bare et esel som ønsket oss velkommen. Det var til gjengjeld høylytt! Det sto to andre vogner der men de var grønne av mose. Vi så på hverandre og fant ut at en mellomting kan være passe.

 

Veiviser`n fikk en ny adresse og vi havnet til slutt i en frukthage på en annen gård.

 

Nå er vi i ved kysten i Provence.

 

 

Hilsen fra Marianne og Bjørn